Du trodde nok at Richard Dunne, den irske jernstopperen, er en harding. Men han er jo redd for å heade!
Publisert: 11.06.2012 kl. 10:50 , endret: 11.06.2012 kl. 12:39
Det skal noe til å lage en TV-produksjon med nye ekstraordinære bilder. Men det vi har fått fra EM, er noen nærbilder av ansiktsuttrykk som vi aldri har sett før.
Det er som om øyelokkene vrenger seg og kjakene revner på spillerne der de kaster seg inn i duellene.
Nå ser vi virkelig hvor redde de er når de skal inn i en hodeduell.
De er staute karer, de manner seg opp og gir alt i hver eneste høydeduell. Men de blunker!
Øynene på ballen, gutt!
Alle vi som har puslet litt med fotball, har fått høre av våre trenere opp gjennom årene at vi må ha øynene på ballen når vi nikker. Og så har vi innrømmet for oss selv at det har vi egentlig aldri hatt, for i tiendelen før ballen traff, knep vi dem igjen, lukket verden ute og håpet det beste.
Antakelig har vi gjort grimaser like forvrengte som dem vi ser fra EM.
Om man kanskje har følt seg som en feiging fordi man alltid har gjort det slik, er det nå bare å slappe av. For når Richard Dunne – selveste Richard Dunne, den tøffeste av de tøffe på det tøffeste av de tøffe landslagene – er redd ballen, da må det være greit for andre også.
(Eller kanskje det ikke er ballen han er redd, han vil bare ikke ha rusk i øyet? Men glem det, for det vil ødelegge inntrykket av denne teksten, som er flåsete nok fra før).
TV-bildene viser i hvert fall at de er ballredde, alle sammen.
Enda så glatt og fin ball de har.
Snøreball
Det er da vi minnes historier vi hørte fra generasjonen før oss, den gangen ballen alltid var våt og blytung, halvfull av luft, helfull av grus og annet klin – og hadde snøring.
Den gangen ble blæra først stappet ned i læret, så ble den pumpet opp og blærehalsen ble knytt med tråd. Deretter ble halsen presset ned i lærsprekken, og så ble sprekken snørt igjen med en tjukk lærtråd, omtrent som et operasjonssår.
Resultatet var en urund ball med en lærklump der hvor blæra var stukket inn. Stakkars den som fikk klumpen i hodet.
Et godt innlegg på 50-tallet, det sørget for at snøringen ikke traff panna til han som skulle heade ballen i mål.
Sto det igjen et avtrykk av lærsnøret i panna til målscoreren, da hadde målet en skjønnhetsfeil og burde egentlig vært avlyst.
Har vi fått oss fortalt.
De lukket visst ikke øynene heller, den gangen.
